Litteratur På Blå

9. april fortsetter Litteratur på Blå samarbeidet med poeten ariel rosé, og inviterer til en kveld viet to armenske poeter, Tatev Chakhian og Anush Kocharyan. Chakhian bor i eksil i Polen, mens Kocharyan bor i Jerevan, Armenias hovedstad. De to poetene er diktere med ulik bakgrunn og familiehistorier. Armenia er et land med en århundre lang historie med utfordringer og traumer i sin biografi. I Norge er verken landet eller litteratur fra Armenia særlig kjent, selv om norske Fridtjof Nansen til sammenligning har spilt en stor rolle i det armenske folkets historie. Chakhian og Kocharyan skriver, blant annet, om fjellbakgrunn og det å være i eksil. De bærer på historier om at de ikke hører hjemme noe sted eller også at de tilhører mange steder samtidig. På Litteratur på Blå blir det snakk om dette, og hva som går tapt i oversettelser, når man er mellom flere språk. Hvordan påvirker det et forfatterskap å kommer fra et lite land, men med en så lang og rikfoldig historie som Armenias? Til anledningen har ariel ro

Hva er særegent ved dramasjangeren, og hvordan står det egentlig til med norsk dramatikk i dag? Tirsdag 19. september kom Arne Lygre og Camara Lundestad Joof, to av Norges fremste dramatikere, til Litteratur på Blå for en samtale om nettopp drama og hvorfor de skriver dramatikk. De aller fleste møter nok dramaer i fremført versjon som publikummere i en teatersal. Men hva tenker dramatikerne selv om forholdet mellom sceniske oppføringer versus dramatekster i bokform? Har dramatikerne et lesende publikum i bakhodet når de skriver? Bli med når Litteratur på Blå gjør opp status for dramatikken som en litterær sjanger i Norge i dag!

«Babyer og alt som har med babyer å gjøre, får språket til å smuldre,» skriver Silje Bekeng-Flemmen romanen "Velkommen til dyrehagen". I Norge har det vært flere debatter knyttet til det som har blitt kalt for «barsellitteratur», eller litteratur som skildrer den menneskelige erfaringen å bli mor og forelder. Hvordan står det til med litterære skildringer av fødsel, barsel og foreldrerollen i våre skandinaviske naboland? Litteratur på Blå inviterer til skandinavisk barsellitteratur-treff med svenske Ina Rosvall og norske Silje Bekeng-Flemmen.

Opptak fra samtale med de ukrainske poetene Marianna Kijanovska og Oksana Maksymchuk, ledet av poet og oversetter ariel rosé. Alina Zielinska er tolk mellom urainsk og norsk. Samtalen foregikk 2. mai 2023.

Opptak av samtale med Adelheid Seyfarth og Bendik Vada på Litteratur på Blå. Ledet av Ola Mile Bruland. Samtalen foregikk 4. april 2022. I sitt bidrag i antologien Tvisyn, innsyn, utsyn - nærblikk på A. O. Vinje, skriver Klaus Myrvoll på den ustandardiserte målformen høgnorsk, en ubrutt tradisjon etter det første nynorske skriftspråket slik det ble bygd opp av Ivar Aasen. På samme måte skrev Vinje selv, i ukebladet Dølen, i et mer dialektnært mål. Den språkpolitiske betydningen er åpenbar - men hvilke andre kvaliteter kan bruken av dialekt gi i skriftlige uttrykk? Hva betyr det å skrive litteratur på dialekt? Velkommen til en samtale om litteratur og tale, om skrift og dialekt, om språk og politikk, om teori og praksis. Forfatterne Adelheid Seyfarth og Bendik Vada kommer sammen for å snakke om litteratur i dialektlandskapet med utgangspunkt i sin egen skriving og lesing av litteratur på talemål.

28022022 Ulla Svalheim har nylig utgitt sin første roman: Til troende. Den handler om Bie Veronika, en seksten år gammel jente som baler med noen ganske dyptgående trosspørsmål. Hun har fått sommerjobb som kirkegårdsarbeider og surrer hver dag rundt graven til en nylig avdød klassekamerat. Her, midt i den norske sommeren, leter Bie V etter Gud og mening. Til troende har blitt godt mottatt. Morgenbladets Vilde Sagstad Imeland skriver blant annet: «Romanens følsomhet for de tilforlatelige og konkrete sidene ved et ungt menneskes liv kan minne om det Maria Navarro Skaranger lykkes så godt med i sine bøker. Til troende insisterer hverken på å være alvorlig eller dyp, men oppleves kanskje nettopp derfor likevel som begge deler». Ulla Svalheim er (ved siden av å være forfatter) litteraturkritiker og redaktør for BLA - Bokvennen Litterære Avis. Samtalen ledes av Marthe Udnæs fra redaksjonen.

31082022 Velkommen til sakprosakveld på Litteratur på Blå om «hvem skal eie havet?» Den britiske Science Fiction forfatteren Arthur C Clark sa kjent at «How inappropriate to call this planet Earth when it is quite clearly Ocean.» Men hvem eier egentlig havet som tross alt dekker 70% av vår klode? Og hva gjør egentlig det faktum at vi ikke kan se hva eller hvordan det går med det under overflaten med hvordan vi relaterer til det? Økosystemet i Oslofjorden er på randen av kollaps, pukkellaksen invaderer og oppdrettsnæringen vokser, men hvordan skal vi forholde oss til disse problemenestillingene, og hva med fisken som faktisk står midt i dette? Aksepterer vi annenledes behandling av det vi ikke kan se? Og hvordan kan vår bruk av havet bli bærekraftig? Sammen med marinebiolog Henning Røed og filosof Hannah Winther skal vi snakke om alt fra kvotemeldinger til økokritikk, fra genredigert oppdrettslaks til sjøanemoner, fra plast til sild og prøve å gå under overflaten for å svare på disse spørsmålene. Henning Røed

30152022 Hvis livet er flyktig, er det å ha levd et liv som er flyktig et evig faktum, sier den fransk-jødiske filosofen Vladimir Jankélévitch. De siste to årene har vi vært omringet av døden i Europa mer enn noen gang, først pandemien, nå krigen i Ukraina. Det er også en enestående død, døden til en elsket person, eller vår egen død. Og hver reise er den siste reisen siden den er den eneste. Vi leser reisedagboken som nobelprisvinner Louise Glück kaller Fornektelsen av døden, og på veien blir vi ikke sultne; den nye boken er full av oppskrifter, spesielt for vinteren. Det skal ikke mangle noe denne kvelden. Redaksjonens Alicja Rosé samtaler med Ingvild Burkey og Anita Leirfall. Om panelet: Ingvild Burkey – poet, forfatter, oversetter. Hun har tidligere utgitt diktsamlingen “Torden i søvne” (1994), romanen “Falsk pike” (1997) og prosatekstsamlingen “Intervju med den hjemvendte helten” (2002). I 2008 kom hennes andre diktsamling, “Den mest tenkelige av alle verdener”, som ble nominert til Brageprisen. Ingvild

11102021 Litteratur på Blå inviterer til samtale med den haitiske forfatteren Yanick Lahens! Hun er første internasjonale gjest til Litteratur på Blå etter koronapandemien. Lahens er aktuell i Norge med nyoversatt bok fra fransk til norsk av Synneve Sundby. «Månebad» kommer ut på Solum Bokvennen i høst, og handler om en bondefamilie i en liten landsby på Haiti. Via fortellinger med overtro og voodoo, romantikk og vold, gjenfortelles historien til fire generasjoner av kvinner og deres utfordringer med å holde familien samlet i et landskap av politisk kaos og økonomiske lidelser. Velkommen til Blå for et innblikk i haitisk kultur, samfunn og historie! Vi hører stadig om Haiti på nyhetene. Senest i høst kom meldingen om enda et kraftig og ødeleggende jordskjelv på øya som har vært rammet av så mange naturkatastrofer, fattigdom og politiske tumulter. Men hva kommer egentlig fram om alt det andre som foregår på Haiti? Om litteratur, kunst og kultur, og om Haitis befolknings egne skildringer og kulturuttrykk? De

15022022 «Kolonialismen gjør verden «hvit», noe som selvsagt er en verden som er «rede» for visse type kropper, en verden som plasserer visse objekter innenfor deres rekkevidde. Kropper husker slike historier, selv når vi glemmer dem.» Dette skriver Sara Ahmed (f. 1969) i essayet «En hvithetens fenomenologi» («A phenomenology of whiteness») fra 2007. Hvithet er materiell og levd realitet, påpeker Ahmed. Ikke fordi hvithet er en ontologisk gitt kategori, men fordi det har utviklet seg til noe i verden, noe som har blitt gitt og mottatt over tid. Ahmed beskriver hvithet som «en pågående og ufullendt historie». En historie som påvirker hvordan ulike kropper beveger seg, hvordan de opptar det offentlige rommet og hvilke muligheter som åpner seg for dem. Havet av hvithet lar kropper strekke seg ut i rom som allerede har antatt deres form, mens andre kropper blir stoppet; de «skiller seg ut» og virker feilplassert. I 2021 ble Sara Ahmed for første gang utgitt på norsk, i form av essaysamlingen "Gledesdrepend

02052022 Litteratur på Blå ønsker dere velkommen til en samtale om Jean Rhys forfatterskap. “Every word I say has chains round its ankles; every thought I think is weighted with heavy weights.” («Good Morning, Midnight»). Jean Rhys (1890-1979) ble født på øystaten Dominica i Karibia hvor hun bodde til hun ble 16 år. I perioden mellom første og andre verdenskrig var Rhys i Paris hvor publiserte sin første novellesamling «The Left Bank and Other Stories» (1927). I mellomkrigsperioden skrev Rhys fire romaner om kvinner som er ensomme, triste og alkoholiserte i forskjellige europeiske hovedstader. «Postures» (1928), «After Leaving Mr. Mackenzie» (1931) og «Voyage in the Dark» (1934) om kvinner som ikke føler seg hjemme i London eller Paris. «Good Morning, Midnight» (1939) leses ofte som en fortsettelse av de to første romanene og gjennom en modifisert bevissthetsstrøm forteller ‘Sasha’ hvordan hun prøver å drikke seg i hjel i Paris. I følge kritikerne på den tiden var boken litt vel depressiv, og Jean Rhys f

Iris Murdoch (1919–99), britisk forfatter og filosof, var en av sin samtids viktigste tenkere. Selv var Murdoch opptatt av å holde filosofien og litteraturen adskilt fra hverandre. Samtidig var hun både som filosof og som forfatter opptatt av mange av de samme tingene, og innenfor begge disipliner utforsker hun spørsmål som hva det gode er, hvordan moralske verdier blir utformet, og forholdet mellom språk og virkelighet. Hva er forholdet mellom filosofi og fiksjon hos Murdoch? Hva kan filosofien som litteraturen ikke kan, og hva kan litteraturen som filosofien ikke kan? Litteratur på Blå og Salongen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie inviterer til samtale om Murdochs virke som filosof og forfatter og spør hvilken betydning hennes tenkning har i dag, 100 år etter hennes fødsel. I kveldens samtale ser vi på disse spørsmålene med utgangspunkt i den filosofiske essaysamlingen "The Sovereignty of Good" (1970) og romanen "The Sacred and Profane Love Machine" (1974). I panelet: – Elin Svenneby: Filos

«Det som er iøynefallende ved denne historien og dens resultat, er at det er én eneste persons påvirkning som avgjør om en nasjonallitteratur blir presentert på fremmed jord», Ludvik Vaculík i den tsjekkiske avisen «Lidové noviny», 8.7. 1997. Milada Blekastad (1917–2003) var oversetter, litteraturhistoriker, verdenskjent Comenius-forsker og en aktiv samfunnsdebattant i over at halvt århundre. Ikke bare brakte hun tsjekkiske forfattere som Milan Kundera og Václav Havel i norsk språkdrakt, med sine to litteraturhistorier, Millom aust og vest (1958) og Millom bork og ved (1978), introduserte hun norske lesere for en hel nasjonallitteratur. Dette midt under den kalde krigen, da den politiske polariseringen la begrensinger for kulturutvekslingen mellom Norge og Tsjekkoslovakia.

Det å bli karakterisert som «ung og lovende» kan by på fallgruver av den eksistensielle sorten: forventningene fra det lesende publikummet, egen forventning til den litterære verden, skammen over nybegynnerfeil og tabber man ikke engang er klar over at man blir nødt til å gjøre. Men i karakteristikken ligger også en nysgjerrighet, en vilje til å utforske og en fleksibilitet som kommer av ennå ikke å ha funnet en fastlagt form. Å være ung og lovende kan bety frihet og by på åpenhet for det som måtte komme. Å være nybegynnende forfatter og nybegynnende oversetter i Norge er to helt ulike ting, også når det kommer til strukturene rundt utgivelsen av sin første selvskrevne bok eller utgivelsen av sin oversatte bok. Er du forfatter får du mest sannsynlig sjansen til å treffe andre debuterende forfattere på debutantkvelder, på seminar i regi av fagforening og formidlingsorgan. Er du oversetter kan du kanskje føle på et lite vakuum etterpå – hva skal man gjøre nå? Hvem bør man snakke med for å få publisert en over

Litteratur på Blå, i samarbeid med Estetisk Seminar og Spartacus, har gleden av å invitere til lansering og samtale om Knut Stene-Johansens nye bok, Smakens Politikk. Arrangementet holdes på Blå den 4. februar kl. 19 med samtalestart 19:30. Smakens Politikk er en utforskning av spenningen mellom på den ene siden begrepet smak som et fysisk, individuelt fenomen, hvor smak/avsmak har viktige fysiske funksjoner, og på den andre siden smaken som et kollektivt og kulturelt begrep med historiske forutsetninger. Forfatteren er ikke primært ute etter å finne ut hva smak er, enda mindre å fastslå hva som er god og dårlig smak, men å la de ulike områdene hvor ordet dukker opp belyse og berike hverandre. Smakens Politikk er ikke en disseksjon av smaksbegrepet eller et forsøk på å definere det, men en kartlegging av problemområder, en encyklopedisk gjennomgang, en diskusjon av prinsipielle spørsmål og en lek med ulike aspekter av begrepet som et sentralt anliggende i vår sivilisasjon og kultur. Knut Stene-Johansen invit

Lanseringen av Kritiker #53-54, Litteratur på Blå, tirsdag 28. januar kl. 19.30! Opplesninger med: Gunnhild Øyehaug, Hans Petter Blad, Alice Setane Gyberg, Ulla Svalheim og Julia Wiedlocha. OM KRITIKER #53-54, "Mellom fortid og fremtid" I dette nummeret av Kritiker har vi samlet et utvalg tekster som utforsker fortidens forestillinger om fremtiden og nåtidens forståelse av historien. Tekstene undersøker hvordan fremtidsvisjoner og utopier har sitt utspring i fortidige mentaliteter og tankegods. Nummeret blander skjønnlitteratur og sakprosa som forsøker å forstyrre vår vante forståelse av fortid og fremtid, som utfordrer den herskende forståelsen av tid og som trekker, sliter og tøyer i nået de er skrevet i. Julia Wiedlocha og Benjamin Yazdan, redaktører. BIDRAGSYTERE #53-54 Kjersti Bale, Hans Petter Blad, Ola Mile Bruland, Bodhisattva Chattopadhyay, Alice Setane Gyberg, Ingvil Hellstrand, Helge Jordheim, Roskva Koritzinsky, Karin Kukkonen, Mikkel Bolt Rasmussen, Ragnhild Evang Reinton, Ulla Svalheim, Ev

I juli i år kom den tospråklige antologien "6 meksikanske og 6 norske poeter". I den settes to litterære verdenshjørner opp mot hverandre gjennom tekster av blant andre Cecilie Løveid, Hugo García Manríquez, Katrine Heiberg, Pedro Carmona-Alvarez og Maricela Guerrero. Den 29. oktober har Litteratur på Blå æren av å få én av de meksikanske bidragsyterne, kritikerroste Andrea Alzati, på besøk, og vi inviterer til samtale om meksikansk og norsk samtidspoesi med poet og oversetter Inger Elisabeth Hansen og antologiredaktørene Carina Elisabeth Beddari og Bendik Vada. I panelet: ANDREA ALZATI (f. 1989), er en kritikerrost meksikansk poet. Hun studerte latinamerikansk litteratur ved Universidad Iberoamericana i Mexico by. Hun er forfatter av tre bøker: Animal Doméstico, (Mexico: JUAN MALASUERTE, 2017), Algo tan oscuro que no tiene nombre (Mexico: Dharma Books & Publishing, 2018) og Todos mis quchillos (Chile: Komorebi Ediciones, 2019), i tillegg til å være publisert i antologier i blant annet Mexico, Peru, Spani

Vi har æren av å ønske velkommen til et litterært møte mellom den franske forfatteren Éric Vuillard og oversetter og litteraturkritiker Margunn Vikingstad. Éric Vuillard (f. 1968) er en fransk filmskaper og forfatter. Han har mottatt en rekke utmerkelser for arbeidet sitt. For romanen Dagsordenen (L'Ordre du jour) fikk han høsten 2017 Goncourt-prisen, Frankrikes eldste litterære pris, som hvert år tildeles et fremstående verk i prosa. Vuillard er eksponent for en tendens i fransk nåtidsprosa som tar historiefaget ut av universitetet, ut av den den akademiske prosaen, og inn i litteraturen. Denne nye formen for historieskrivning nøyer seg ikke med å gjengi fakta, men vil også markere seg som en særegen form for litteratur. Vuillard er Norgesaktuell med romanen De fattiges krig (La guerre des pauvres), oversatt av Elin Beate Tobiassen og utgitt av Solum Bokvennen. Margunn Vikingstad er oversetter og litteraturkritiker. Blant hennes seneste oversettelser er Gustave Flauberts Madame Bovary, utgitt på Skald for

Velkommen til en samtale om forfatterskapet til Toni Morrison (1931–2019) – en av samtidslitteraturens mest betydningfulle forfattere. Vi har invitert et panel som har et nært forhold til Morrisons litteratur, og som vil diskutere hennes verk og innflytelse. I panelet: Maria Kjos Fonn er forfatter og aktuell med romanen "Kinderwhore". Hun debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" i 2014 og ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. Louisa Olufsen Layne er postdoktor i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun skrev sin doktoravhandling om Linton Kwesi Johnston. Mohamed Abdi er samfunnsdebattant og spaltist i Dagsavisen. Samtalen ledes av forfatter, kritiker og litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin.

Velkommen til høstens debutantkveld på Litteratur på Blå! Vi har valgt ut fire av høstens fineste og mest interessante debutanter, satt dem sammen i par og invitert dem til å snakke sammen om hverandres bøker. Det blir også opplesninger. Ylva Østby og Aldona Kasztan er første par ut, fulgt av Caroline Ugelstad Elnæs og Julie Stokkendal. YLVA ØSTBY – "PASSASJERHISTORIER" Ylva Østby (f. 1979) er nevropsykolog og forsker. Hun skrev sakprosaboka "Å dykke etter sjøhester" med Hilde Østby i 2016. Passasjerhistorier er hennes debut som skjønnlitterær forfatter. ALDONA KASZTAN – "HUSKEØVELSER FOR VIDEREKOMNE" Aldona Kasztan (f. 1976) i Lódz. Hun kom til Norge 17 år gammel i 1994. Hun er utdannet litteraturviter, bor i Oslo og arbeider som oversetter og tolk. CAROLINE UGELSTAD ELNÆS – "YOONA" Caroline Ugelstad Elnæs (f. 1995) bor i Oslo. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har også en bachelor i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Yoona er hennes første bok. JULIE STO